Udugelig.
Nå? Jeg svever på en sky av ingenting.
Skulle gjerne ha forklart hvordan det fungerer, men jeg kan ikke. Desverre.
I dag kan jeg ingenting.
Happyface.
Akkurat nå som jeg trodde at alt var i ferd med å gå under, igjen, så gjorde det ikke det. Men jeg står ennå på kanten og vipper, så ikke rør meg nå. Jeg kan falle over.
Hvorfor kan jeg ikke lære meg å smile, og mene det? Hele tiden. Slutte å være falsk, en kopi [...]
Posted at 10:22 pm on 2 februar 2008 | skriv en kommentar | Filed Under: Et veldefinert ego | read on
